- Urinveisproblemer og behov for innsetting av kateter.
- Lungeinfeksjoner
- Tarmslyng (tarmfremføringen slutter å fungere i noen dager)
- Forstoppelse
- Magesår / sår i tolvfingertarmen
- Forvirring eller psykose
- Kvalme og oppkast
- Utilstrekkelig smertelindring
- For sen sårheling
Større, men sjeldne, komplikasjoner forbundet med ledderstatning: - Dyp venetrombose og lungeemboli (blodpropper i ben og lunger)
- Hjerteanfall/slag
- Infeksjon i leddet etter operasjonen
- Nerveskade og skade på blodårer
- Benbrudd
- Manglende kurering av symptomene, eller forverring av knesmertene
Hvem trenger kneerstatning? I år 2000 ble det utført over 1,6 millioner ledderstatninger verden over, de fleste på grunn av artritt. Det anslås at rundt 500 millioner mennesker (en av seks) verden over lider av artritt. (Dorland’s Biomedical, The Worldwide Orthopaedic Market, 2001) Kirurgen vil finne ut om kirurgi er et alternativ for deg. De viktigste spørsmålene vil da være: - Hvor alvorlig er smertene?
- Hvor mye holdes du våken om nettene?
- Hvor langt kan du gå?
- Hva forventer du å oppnå ved kirurgien?
- Har du god nok allmennhelsetilstand til å tåle anestesi, eller omvendt er du for ung for kneerstatning
- Har du forsøkt enklere former for behandling mot symptomene?
Hvis knesmertene dine er milde og du lever et fullt og aktivt liv uten å begrenses av kneplagene, eller hvis du ikke har forsøkt enklere metoder, som smertelindring, avstiving, injeksjoner eller til og med artroskopi (knehullskirurgi for å skylle ut av kneet), bør ikke operasjon vurderes. Hvilke andre behandlinger er tilgjengelig for artritt i kneet? Fysioterapi kan absolutt lindre symptomer, og virkningen har vist seg å vare i opptil ett år. Surring og stropper har ikke vist seg å gi noen fordeler. Avstiving Avstiving kan være alt fra elastiske bandasjer til høyteknologisk avstivning for flere tusen kroner. Ingen avstivning har vist seg å endre den faktiske mekanikken eller sykdomsutviklingen for artritt. Noen pasienter finner det imidlertid nyttig å bruke avstivning. Anti-inflammatoriske midler og smertestillende midler - Disse legemidlene kan tas som tabletter, gel, stikkpiller og til og med injeksjoner, men alle har bivirkninger, f.eks. magesår.
- Smertelindrende tabletter hjelper mot symptomene. Kondroitinsulfat (haibrusktabletter) kan fås både fra apotek og via postordre, og er trygge og trolig like effektive som anti-inflammatoriske tabletter.
Kneinjeksjoner - Leddinjeksjoner. Injeksjoner av steroider i leddene kan lindre symptomene på artritt. En viss risiko er forbundet med denne behandlingen, f.eks. risiko for å infisere leddene med nålen (1 av 50.000), og det foreligger også en teoretisk risiko for å forårsake katarakt, bendød og bentap med disse injeksjonene.
- Nyere materiale kan nå injiseres i leddene, og det hevdes at dette lindrer symptomene på artritt. Legemidler som hyaluronsyre (Hyalgan eller Synvisc) har eksistert i flere år. Det er fremdeles uvisst om disse er bedre enn anti-inflammatoriske tabletter, men de selges i store antall. Dette er antakelig kun marginalt bedre enn å injisere placebo (f.eks. vanninjeksjon).
Operasjon for artritt i kneet Artroskopi, lavage og debridement Mange kirurger anbefaler artroskopi i kneet som behandling for artritt. Denne nøkkelhullskirurgien gjør det også mulig for kirurgen å se rett inn i kneet, slik at det blir mulig med en grundigere planlegging hvis kneerstatning blir nødvendig senere. Ved noen studier ble det påvist at skylling av kneet med saltvann via sprøyter var like effektivt som full artroskopi, og at dette forårsaket mindre ubehag for pasienten. Artroskopi gjør det imidlertid også mulig for kirurgen å oppdage og behandle ødelagt brusk, fjerne løse fragmenter fra kneskålen og forsøke å fjerne løse biter fra leddflatene. Dette er ofte en behandling som gir mindre smerter, noe som er årsaken til at mange kirurger alltid utfører artroskopi på pasienter med artritt i kneet. Det er bortkastet tid for pasienter med revmatoid artritt, pasienter med dårlig justerte knær (f.eks. pasienter med kneledd som bøyer seg innover) og de som har alvorlig osteoartritt. Revmatoid artritt defineres som en systemisk sykdom karakterisert av inflammasjon i mykvevet rundt et ledd. Osteoartritt defineres som en ikke-inflammatorisk degenererende sykdom i leddene, særlig i vektbærende ledd. Artroskopi utføres vanligvis poliklinisk, og du kan reise fra sykehuset samme dag. De fleste er tilbake i lett arbeid i løpet av to uker. Har du manuelt arbeid, kan du trenge fire til seks ukers fri. Artroskopi er imidlertid ikke risikofritt, og ikke alle får fordel av behandlingen. Omtrent 50 til 80 % av pasientene med osteoartritt som får utført artroskopi oppnår fordeler av operasjonen, med mindre smerter, særlig om natten. Smertelindringen ser ut til å vare i omtrent ett år, men kan vare mye lengre. Hos pasienter der en finner skadet eller opprevet brusk som behandles under operasjonen, oppnår en ofte gode resultater. Noen pasienter som har kraftige smerter, trenger aldri mer kirurgi etter artroskopi. Brusktransplantasjon Brusktransplantasjon vil si å overføre uskadet brusk fra områder i kneleddet som ikke er rammet, til der det er nødvendig, eller å transplantere brusk fra donorer (døde mennesker). Denne behandlingsmetoden har store muligheter, men er fremdeles på eksperimentstadiet. Osteotomi rundt kneet Noen ganger, hvis kneleddet bøyes innover (varus) eller utover (valgus), belastes kneet på unormal måte, og dette fører til artritt. En operasjon som kalles osteotomi, justerer bena, slik at kneet rettes opp. Dette er igjen en kontroversiell behandlingsmåte, men den er svært populær, og det oppnås suksess ved over 80 % av tilfellene for opptil 15 år, og også hos unge pasienter. Denne behandlingsmetoden er upopulær hos en del ortopeder, delvis på grunn av komplikasjonene kirurgien kan innebære, f.eks. nerveskade, manglende tilheling eller heling i feil posisjon. Senere total kneerstatningskirurgi blir også mer problematisk dersom denne operasjonen mislykkes. Som nevnt nedenfor kan dette imidlertid være en bra operasjon for yngre pasienter, da det i hvert fall kan utsette behovet for total kneerstatning. Dersom tiltakene ovenfor ikke kontrollerer smerten i et kne med artritt og pasientens livskvalitet påvirkes, kan kneerstatning være et alternativ. Kneerstatninger Med moderne materialer og forbedrede teknikker og antibiotisk behandling er total kneerstatning den beste behandlingen som for tiden er tilgjengelig for osteoartritt og revmatoid artritt i sluttstadiene, og denne operasjonen utføres stadig oftere. En er fremdeles motvillig mot å utføre kneerstatning på yngre pasienter (<60 år), da resultatene av kirurgien etter 10 til 15 år er ukjent, og mange pasienter klager over smerter og dårlig funksjon. Selv om det er utført flere studier for godt kjente implantater som bekrefter at de langsiktige resultatene er gode, blir langsiktig virkning, smerte og funksjon ofte ikke vurdert i de eldre aldersgruppene. Hvilken kneerstatning? Det finnes masser av forskjellige kneerstatninger med forskjellig design som kirurgen kan velge mellom. De tidlige typene var enkle hengsler. Det naturlige kneet kan både rotere og bøyes, så disse tidlige modellene var noe mangelfulle. Hoveddelen av modellene som finnes i dag, bytter kun ut overflaten på leddet, og de er ikke hengslet. De baserer seg på at dine egne kneligamenter holder kneet stabilt. I situasjoner der kneligamentene er skadet, kan en med noen modeller bruke stabiliserte komponenter som reproduserer noen av funksjonene til ligamentene. Med kneerstatninger kan plastoverflaten i ledderstatningen slites. For å redusere denne risikoen og opprettholde full bevegelighet, har noen erstatninger mobile lagre. De fleste modellene som ble lansert for ti år siden eller mer, har blitt erstattet med nye og trolig bedre kneerstatninger. Derfor er det få erstatninger en har ti års-resultater for. Etter noen år kan vi imidlertid se hvordan de fungerer på lang sikt. Sement Komponentene i kneerstatningen kan enten sementeres til benendene eller festes til bena uten sement (usementert). De fleste kirurger foretrekker å bruke sement til begge deler av erstatningen, da det ikke ser ut til å forårsake problemer og fordi studier har vist at sementering av tibialkomponenten definitivt gir bedre resultater. Noen bruker sement til den ene halvdelen og ikke den andre, mens andre ikke bruker sement til noen av delene. Kneskål Det er mulig å erstatte baksiden av kneskålen. Noen kirurger gjør dette i nesten alle tilfeller, noen gjør det nesten aldri, og noen gjør det hvis kneskålen er svært slitt. En antar vanligvis at det er mindre sannsynlig at det oppstår smerte hvis overflaten til kneskålen erstattes. Denne metoden innebærer imidlertid risikoer. Det øker for eksempel risikoen for at kneskålen brekker etter kirurgi, og for at det oppstår svikt i plasten i kneskålen. Også her er det utført få studier som viser om kneskålen bør erstattes eller ikke, og det finnes ingen påviste positive effekter av noen av alternativene. Hvis kneskålen får ny overflate, reduseres risikoen for knesmerter etter kirurgien, men behovet for ny kirurgi på grunn av svikt øker. Dersom kneskålen ikke får ny overflate, øker behovet for ny kirurgi på grunn av knesmerter som vedvarer etter operasjonen. |
